I dag da jeg skulle (ta en pause fra engelsk-lesingen og) logge meg inn på spotify for å høre på en sang som jeg visste var på "mest-spilte"listen min, var plutselig hele listen byttet ut med helt fremmede sanger. KA SATAN, sa jeg til meg selv. og begynte så og si å grine inni meg da jeg så at den øverste sangen het "Do Me". please. jeg hadde også fått band som "Fall out boy" og "Anders Glenmark" på artistlisten. eeeeeeh? velveeel..
jeg fant uansett igjen sangen jeg ville høre:
OG JEG VIL såååå sykt at de (og neon trees) skal spille på roskilde. men det er vel for mye å be om.
OG JEG VIL såååå sykt at de (og neon trees) skal spille på roskilde. men det er vel for mye å be om.
jeg føler meg bare så... sliten og rar. hele tiden. selv om jeg aldri anstrenger meg, føles det som. jeg gidder aldri gjøre noe på skolen heller, lenger. det er bare for mye å be om, nå som sommeren er så nært. jeg er nesten litt gjennomsiktig. jeg er der, men ingen bryr seg. så idag er jeg hjemme for å øve. og får enda en dag fravær fra skolen. jeg kommer til å råtne.
neida. (erik og) jeg har avtalt at når erik blir 18 år skal vi flytte til new york. så da kan jeg bare fortsette psykologistudiene mine der. ahmm.. hvis jeg noen gang begynner på dem.
alt er så uvisst. hva som kommer til å skje etter 3. klasse.
jeg har ingen plan
jeg har ingen plan
livet er rart. hva er målet, liksom?
i feel pretty much the same. gidder ikke noe
SvarSlett